'TIS THE SEASON TO BE JOLLY
...men hvor er stemningen?
Etter å ha jobbet ganske mye på Åhléns i jula så har jeg blitt IMMUN mot julestemning! Det er ingen overdrivelse når jeg sier at jeg har solgt julevarer til minst 60% av kundene de siste ukene. Glitter, glitter, glitter. Billig glitter, tilogmed! 50% av 20 kroner, det er faktisk en sykt god deal. Det er derimot ikke en god deal for barnlige Isabells julesjel.
Det som har snudd denne situasjonen på hodet er Hordvik. Nydelige, herlige, fine, nedsnødde Hordvik. Der bor mamma og pappa, og her har jeg bodd i mange, mange år. Nå bor jeg her igjen, om du ser bort fra at jeg egentlig bor i Trondheim, ikke i Bergen.
Hordvik har aldri vært en stor greie for meg. Det er stedet jeg vokste opp på, jeg gikk på Hordvik barneskole, sang i Hordvik barnebedehuskor "Liv og Leven" (haha!)... Men det har alltid vært et random sted som - for meg, personlig - kunne vært hvilket som helst annet sted i Norge. Venner og familie knytter meg til stedet.
Når jeg kom hit med flyet i går, hadde jeg reist fra et snødekket Trondheim og til et snødekket Bergen. Vi har ikke alltid hatt snø i jula, men mest slaps og regn. Snøen lå tjukt over ALT rundt huset vårt da jeg gikk nedover veien fra parkeringsplassen til døren. Huset er trefarget og har gress på taket, nesten som en hytte. Vi har en platting foran huset, og gelenderet og plantene utenfor er dekte med lys i det svake mørket.
Jeg kom inn i gangen og husket alle de tidligere juletidene i huset. Det er nisser, pynt og lys overalt. Når jeg sier "overalt" så ikke tenk at det ordet brukes alltid som en overdrivelse, selv om det er sant. Jeg mener overalt. De er kjente nissefjes som jeg synes var litt skumle når jeg var liten, men som nå er gamle bekjente som hilser på hver jul.
Mamma har tent stearinlys. Det gjør hun uansett om det er jul eller ikke, men det er ekstra godt å komme hjem til stearinlys når kalenderen kryper mot siste side.
Takk Hordvik, huset, snøen og foreldre. Julestemning - check!
Etter å ha jobbet ganske mye på Åhléns i jula så har jeg blitt IMMUN mot julestemning! Det er ingen overdrivelse når jeg sier at jeg har solgt julevarer til minst 60% av kundene de siste ukene. Glitter, glitter, glitter. Billig glitter, tilogmed! 50% av 20 kroner, det er faktisk en sykt god deal. Det er derimot ikke en god deal for barnlige Isabells julesjel.
Det som har snudd denne situasjonen på hodet er Hordvik. Nydelige, herlige, fine, nedsnødde Hordvik. Der bor mamma og pappa, og her har jeg bodd i mange, mange år. Nå bor jeg her igjen, om du ser bort fra at jeg egentlig bor i Trondheim, ikke i Bergen.
Hordvik har aldri vært en stor greie for meg. Det er stedet jeg vokste opp på, jeg gikk på Hordvik barneskole, sang i Hordvik barnebedehuskor "Liv og Leven" (haha!)... Men det har alltid vært et random sted som - for meg, personlig - kunne vært hvilket som helst annet sted i Norge. Venner og familie knytter meg til stedet.
Når jeg kom hit med flyet i går, hadde jeg reist fra et snødekket Trondheim og til et snødekket Bergen. Vi har ikke alltid hatt snø i jula, men mest slaps og regn. Snøen lå tjukt over ALT rundt huset vårt da jeg gikk nedover veien fra parkeringsplassen til døren. Huset er trefarget og har gress på taket, nesten som en hytte. Vi har en platting foran huset, og gelenderet og plantene utenfor er dekte med lys i det svake mørket.
Jeg kom inn i gangen og husket alle de tidligere juletidene i huset. Det er nisser, pynt og lys overalt. Når jeg sier "overalt" så ikke tenk at det ordet brukes alltid som en overdrivelse, selv om det er sant. Jeg mener overalt. De er kjente nissefjes som jeg synes var litt skumle når jeg var liten, men som nå er gamle bekjente som hilser på hver jul.
Mamma har tent stearinlys. Det gjør hun uansett om det er jul eller ikke, men det er ekstra godt å komme hjem til stearinlys når kalenderen kryper mot siste side.
Takk Hordvik, huset, snøen og foreldre. Julestemning - check!
